Massimiliano fra Poggione – Tilbake til fortidens bærekraftige landbruk

Produsenter

De store markene til Azienda Agricola Poggione (Poggione-gården) er et vakkert syn. Gården ligger nær Sarteano, i de vakre åsene i sørlige Toscana. Her produserer de ekstra jomfru olivenolje av ypperste kvalitet, antikkens kornmel, friske grønnsaker og matlagings-sauser, samtidig som de driver et lite feriehjem for turister. Vi skal la eieren, Massimiliano Fe, sin entusiasme snakke for seg.

Poggione-gården; 8 hektar olivenlunder og 8 hektar hvete. Det er også feriegården «Casa Olinto», alt sammen drevet av familien. Hvordan ble det så stort?

Vi har alltid arbeidet i området. Her i Toscana, på 80-tallet, var det mange som forlot eiendommene sine, først og fremst de mindre markene. De beholdt vanligvis husene sine og leiet ut markene. Når min far pensjonerte seg, gikk jeg over til å beholde et økende antall oliventrær og det var slik det hele begynte.

Olinto var min bestefar Pietros mellomnavn, han var også skomaker. Casa Olinto feriehjem var stedet hvor han hadde sitt laboratorium og kveget sitt. Vi gjorde det om til et feriehus passende for en liten gårdsferie. Min mor og søster er de som hjelper meg mest med det. Totalt sett er det å drive både gården og gårdsferietilbudet krevende, men vi er veldig stolte av arbeidet vårt.

Traktor i arbeid på en av olivenlundene til gården Poggione i Toscana

Traktor i arbeid på en av olivenlundene til gården Poggione i Toscana

Hvordan er familien din?

Det er mine foreldre Mario og Rosanna, så er det meg, min søster Raffaella og min kone Abby, fra Farnham, England, med våre to barn. Abby er den som fikk oss til å lese bøkene som startet det hele: Hvetemagen av William Davis og Kinastudien. Sistnevnte er en analyse som detaljert beskriver hvordan kineserne har forandret seg i løpet av de siste 40 årene med hensyn til diett- og helseutfordringer.

Bare i vår familie har min mor, søster og kone alle utviklet en form av hvete intoleranse. Jeg la merke til at et økende antall personer hadde problemer med å fordøye gluten. Dette fører med seg forskjellige medisinske utfordringer og konsekvenser, samt redusert livskvalitet. Vi fant ut at vi kunne finne en bedre måte som kunne hjelpe oss og som vi kunne dele med andre.

Og det var da du bestemte deg for å utvikle et nytt-men-gammelt produkt?

Ja. Vår forskning viste hvordan masseproduksjon hadde som mål å være glutenrikt, fordi det gir et høyere antall produkter og produktene er enklere å bearbeide. Genmanipulering, som praksis alltid har eksistert, handler om krysning av varianter av produkter for å lage nye. På 30-tallet fant forskere ut hvordan vi kunne bruke gammastråler for å innføre raskere og mer spesifikke endringer gjennom generasjoner og da tok det av. Resultatet ble at produsentene overvurderte kvantitet og forlot kvalitet.

Vi har gått i motsatt retning, på jakt etter eldre varianter med mindre gluten, og vi fant Abbondanza. Min bestefar pleide å si til meg at «arbeide på markene er ikke lønnsomt», noe som var sant på den tiden. De eldre, pensjonistene, i vårt område kan bekrefte at våre marker er steinet og Abbondanza gir noe slik som 100-200 kg/h. Moderne dyrkningsmetoder kan lett produsere åtte ganger så mye.

Massimiliano Fe fra gården Poggione blant oliventrærne

Massimiliano Fe fra gården Poggione blant oliventrærne

Du tror vi kan gjøre mye bedre enn bare å «lage mye», gjør du?

Slik jeg ser det, så er det bedre å ha et godt, sunt produkt i stedet for at det flyter over med noe som du ender opp med å kaste. Spesielt hvis det i det lange løp kan skape problemer. Vi trenger å gjøre en snuoperasjon, endre kulturen vår. Hva er poenget med å presse på så vi lager billioner av tonn med hvete, bare for å fôre dyrene?

Hvorfor lar vi kuene være inne og tvangsfôrer dem, mens vi kunne latt dem beite fritt og fôre seg selv? Jeg er sikker på at en ku som kan gå fritt rundt lever et bedre liv, et hederlig liv, og til slutt skaper en mye bedre Fiorentina-biff. Vi må ta et skritt tilbake og produsere bedre kvalitet, sunnere produkter.

Du virker svært opptatt av å redusere mengden avfall, hvilke andre metoder bruker du?

Mye av det vi gjør er designet med tanke på gjenvinning. Jeg liker de ekte markene hvor marihøner og meitemarker går fritt. Jeg tar barna med ut for å telle dem, fordi de er våre venner. Marihøner spiser bladlus og meitemarker frigjør dioksid under jorden, og gjør jorden mer fruktbar.

I fremtiden vurderer jeg å lage en hønsegård. Kyllinger er svært nyttige og helt naturlige å ha på gården. De hakker larvene til olivenfrukt-fluene, så vi slipper å bruke mye tid å bekjempe angrep. De spiser også det som vi ellers ville kaste. De er flotte. Dette prosjektet er foreløpig bare noe jeg tenker på, men i fremtiden, hvem vet.

Vi har mye jord tilgjengelig for produksjon, vi selger produktene våre til besøkende og til noen lokale butikker. Vannet kommer fra et naturlig utløp rett oppe i dalen. Naturen er vår beste allierte når det kommer til å lage det vi gjør. Alt som er jordbruksavfall, kan føres tilbake til systemet. Vi kjøpte en kompostkvern; avfallet fra beskjæring kan brukes til å lage trefliser, som i sin tur mater ovnene som varmer hjemmet vårt og feriegården Casa Olinto.

Massimiliano Fe fra gården Poggione og Jan Terje Melandsø fra Ditt Italia blant chili-buskene

Massimiliano Fe fra gården Poggione og Jan Terje Melandsø fra Ditt Italia blant chili-buskene

Og her kommer vi til gårdens ekstra jomfru olivenolje og matlagingssauser. Hva er historien bak dem?

De er oppkalt etter området. Belriguardo var en gammel etruskisk by. Det betyr «flott syn» og det er akkurat hva du får mot Cetona – utsikten, på klare dager, rekker helt til Roma. Oljen fra Belriguardo er krydret, takket være den rikelige kalksteinen i jorden.

Moggiano er bare litt lengre ned på den andre siden av byen. Det er der min far kommer fra og denne olivenoljen er mykere, mer delikat. Vi elsker å dryppe det på brødet og spise det, med litt salt eller litt tomatsaus.

Vår ekstra virgin olivenolje er kaldpresset samme dagen som de er høstet. Vi bruker ikke noe annet enn gjødsel for å gjødsle jorden. Og vi vil ikke kreve for mye av trærne våre. De eldre mennene skuler litt på oss for dette, men vi vil ikke presse treet med for mye beskjæring og andre metoder. Vi respekterer planten, og vi elsker hva den gir oss helt naturlig.

Min mor begynte å lage sauser av de produktene vi ikke kunne bruke, og etter å ha smakt på dem fant vi ut at de var altfor gode til å ikke være i butikken vår. Spesielt den krydrete sausen L’Incendiata selger virkelig godt. Det er en krydret saus jeg laget for meg selv, fordi jeg liker godt krydret mat. Og jeg ser at svært mange er enige med meg der!

Produkter fra Azienda Agricola Poggione:

Kontakt oss dersom du ønsker å vite mer om gården Poggione, den deilige maten eller gårdsturismen deres.